jordskjelv.no
Hovedside
Om jordskjelv
Vår dynamiske klode
Hva er et jordskjelv?
Størrelse
Katastrofer
Jordskjelv i Norge
Seismologi
Ofte stilte spørsmål
Siste jordskjelv
Finn jordskjelv
Lenker
Kontakt oss
Om NORSAR

Jordskjelv i Norge

Norge er ikke kjent for å være det stedet som er mest utsatt for jordskjelv, men er likevel det området i Nord-Europa som opplever flest jordskjelv i dag. Det har også forekommet betydelig større (om enn ikke ødeleggende) jordskjelv i Norge i løpet av de siste par hundre årene, og det er ingenting som skulle tilsi at ikke dette kan skje igjen.

Historiens sus (eller bulder)

Det jordskjelvet som i nyere tid har vakt mest oppsikt skjedde syd for Oslo 23. oktober 1904. Styrken var på 5.4, og skjelvet ble merket over store deler av Sydskandinavia og Nordeuropa. Det er ikke kjennskap om personskader i forbindelse med dette jordskjelvet, men en del skader på bygninger (spesielt pipeløp) ble konstatert.

Noe lenger tilbake, den 31. august 1819, var det et stort jordskjelv på Helgeland. Dette jordskjelvet har i ettertid fått anslått en styrke like under seks, og er dermed det største kjente norske jordskjelvet fra historisk tid. Under dette jordskjelvet ble det meldt om at folk ikke klarte å holde seg på bena, samt flerfoldige tilfeller av stående bølger, steinsprang og ras i områdene rundt Ranafjorden, alt kjente effekter av jordskjelv. Jordskjelvet ble også merket på stor avstand, faktisk så langt sørøst som i Stockholm! Den nøyaktige posisjonen til dette jordskjelvet er ikke kjent, anslag har variert fra i nærheten av Svenskegrensen i øst til Lurøy i vest (sistnevnte er grunnen til at dette jordskjelvet ofte omtales som "Lurøy-skjelvet").

Store historiske jordskjelv i Norge

Stuorragurraforkastningen i Finnmark
En del av Stuorragurraforkastningen på Finnmarksvidda. I området på bildet er forkastningsskrenten ca. 7-8 meter høy.

Går vi lenger tilbake i tid, kan vi se sporene etter enda større jordskjelv. På Finnmarksvidda finner vi den ca. 80 km lange Stuorragurraforkastningen som kan følges som en opptil syv meter høy skrent gjennom landskapet. Utgravninger over denne forkastningen tyder på at denne ble dannet av et enkelt jordskjelv like etter at isen trakk seg tilbake på slutten av siste istid (ca. 9000 år siden). Med utgangspunkt i forkastningens størrelse og bevegelsen på opp mot syv meter har dette jordskjelvet hatt en styrke rundt syv. Flere andre forkastninger av tilsvarende størrelse finnes også nord i Sverige, så det har antageligvis vært en periode med mange store jordskjelv i dette området for ca. 8-9000 år siden. Det er nærliggende å knytte dette opp mot utløsning av store spenninger i jordskorpen etter siste istid, det er med andre ord svært lite sannsynlig at Nord-Norge vil bli rammet av så store jordskjelv i vår tid.

Langt fra stille i dag

Kartet viser jordskjelv fra 1979 frem til i dag, røde symboler er jordskjelv som ble merket av mennesker, mens gule er andre jordskjelv med styrke fire eller større (trykk på kartet for å se en større utgave). Det er tydelig at de mest aktive jordskjelvområdene ligger på Vestlandet og i Nordsjøen, men at også Østlandet, Nordland og Finnmark opplever ganske mange jordskjelv. Spredningsryggen i Norskehavet trer også klart frem med mange jordskjelv, men disse blir kun registrert av instrumenter med unntak av de i nærheten av Jan Mayen og Svalbard. I sammenligning med kartet over store kjente jordskjelv på fastlands-Norge ser vi at alle områder i Norge som har opplevd store jordskjelv er aktive også i dag.

Jordskjelv i dag

Copyright © NORSAR